Familien ankommer om 3 timer. Etter fjorårets suksess, har svigers meget høye forventninger. Du setter i gang.

Foran deg ligger et lammelår og en baufil. Du sager over leggbeinet, og skjærer vekk det ytterste kjøttet på beinet. God start!

Men nå kommer den vanskeligste biten. Du bretter opp skjorta og tar en slurk av den tyske vinen. Dette fikser du!

Med en spiss kniv, i riktig vinkel, følger du kanten på isbeinet. 3 cm dybde. Presisjon. Så, med dine sterke fingre, bøyer du isbeinet bakover for å skjære over senen som holder kulebeinet på plass. Det er kronglete. Du banner. Du tar en ny slurk. Fokus!

Yes! Der satt den!

Du gnir låret inn med salt og pepper. Du stikker hvitløk og rosmarinkvaster inn i kjøttet. Du legger steika i langpanna, sammen med grønnsakene. Mmm mmmmmmm! Det renner i munnen.

Du setter panna i ovnen på 125 grader. Og gjennom vinduet på ovnen, nyter du utsikten. Du har vært god, så langt! Svigers vil bli imponert. Du smiler for deg selv og tar en ny slurk fra Zalto-glasset.

Nesten 3 timer senere. Gårdsplassen er fylt med biler, og stua med penkledd familie. Latteren sitter løst.

Svarte! Du har glemt å stikke termometeret inn i låret. Er det for sent?

Neida, etter noen minutter viser termometeret 70 grader. Perfekt og på skjema. Når du åpner ovnen, slår dampen og lukta mot deg. Himmelsk!

Kjøttet pakkes i aluminiumsfolie. Så 15 min. hvile. For kjøttet altså, ikke for deg. Du må gjøre klar potetene, grønnsakene og sausen.

Du roper: «Da kan dere sette dere!»

Med gjengen på plass, hever du glasset. Og alle ler fordi det er tomt. Men du skåler allikevel.

Du sier at du er glad for å se dem nok en påske, og at du tror maten ble god. Beskjedent.

Så setter du deg ned, og nyter et herlig stykke lam, sammen med hyggelige folk. Det har du fortjent!

Bon appetit!

Svigers spiser to porsjoner.

Takk til matprat.no for inspirasjon!